hits






 Det er omtrent 3 uker igjen nå, så starter faktisk russetiden, sånn på ordentlig. Og med det, har vi akkurat hatt slipp. Vi gikk fra dekknavnet Psychedelics,- til Censored 2018, og kunne ikke vært mer fornøyd! Det merkes en veldig god stemning blant russen nå, da det ikke er lenge til feiringen, festingen og rullingen begynner. Jeg er gladere nå enn på veldig lenge, og ser virkelig frem til de neste ukene- med unntak av alt som har med eksamner og forberedelser å gjøre selvfølgelig. Vi har faktisk morsommere ting å holde på de neste ukene nå, og akkurat det er jeg heldig og takknemlig for å få være en del av å oppleve. Russetiden har vi jo kun en gang, og den skal virkelig nytes. Men ikke misforstå meg, skolen er jo like viktig uansett! Men akkurat nå, er det helt greit å se frem til å slippes seg litt løs, være litt gøyale, feire at- 13 års-skolegang er over, og akkurat det føles dritbra. De 13 årene føles ut som har gått ganske fort, men etter vært som man setter seg ned og tenker på minner, kanskje finner frem bilder og prater om steder og klasser man har hatt opp igjennom årene, faller det likevel fort frem at tiden går med årene. Og med det, finner man også ut hvor mye man faktisk har gått igjennom, lært, erfart- og kanskje ikke. Tiden går med årene, nå er jeg her, mon tro hvor og hva jeg er om et år! 17 mai 2018 blir det merkeligste mai-året for meg noen sinne, på selveste nasjonaldagen blir ikke bunaden engang funnet frem, men blir hengende i skapet. Istedet for å måtte stå opp flere timer før tog og feiring for å stryke skjorter, ta på seg bunad og pynt, blir det heller rulling og feiring på stedet!

 

                                          

                                           

                                            

                                           

20 april er da jeg begynner å gå med russedressen min. Og for de av dere som lurer på det; er jeg blåruss. Hovedgrunnen til at jeg starter å gå med dressen da, er at Drammensvisninga foregår da og det er akkurat der bussene vises frem! Blant bussene, er vår buss- og vi gleder oss virkelig til å vise den frem! Ikke nok med det, men jeg gleder meg litt til å kikke litt på de andre bussene, hvordan de har valgt å designe sin buss, hva slags kule og smarte løsninger de har, og kanskje best av alt, bli kjent med flere! Det aller beste blir nok å ha det gøy, og få den første smakebiten på hvordan russetiden blir. Jeg gleder meg kjempemasse, og er virkelig forberedt på å ha tidenes beste måneder fremover. Blant annet på Drammensvisninga er det meldt 600 stk som kommer, blant dem kan vel være deg. Ses vi?!




God morgen fra meg!!♥♥ Akkurat nå i dette øyeblikket sitter jeg og venter på timen som starter, da vi er så heldige (!!!) som starter 10 hver torsdag. Det er forsåvidt ganske greit, i og med at man kanskje rekker å være litt mer opplagt til timen enn til vanlig. Jeg ihvertfall digger det, selv om jeg ikke utnytter det til noe annet enn skolearbeid eller blogging (som nå, hehe). Jeg liker mye bedre å bli ferdig med lekser og skolearbeidet til de timene jeg har- før de har startet. Da kan jeg lett komme til timene og vite AKKURAT hva vi skal ha om, hva det innebærer- samtidig lære litt ekstra mer. Enkelt, og greit!

 

                                      

_________________________________________________________________________________________________________________________________For ei drøy måned siden, fikk jeg en kommentar av ei som så gjerne ville vite om jeg hadde blitt mobbet, og om jeg kunne skrive et innlegg om mobbing. Det er merkelig hvordan det virker som en selvfølge for vedkommende at jeg, en helt vanlig jente, har blitt mobbet eller gått igjennom mobbing. Ut ifra navnet til personen, er ikke personen en kjenning og jeg har prøvd å søke opp IP-adressen og kommet til en plass hvor jeg ikke kjenner en med dette navnet. Det jeg legger merke til med sånne spørsmål, er ikke kun det at folk er så interesserte i å vite den slags informasjon- men som sagt det at det kommer som en selvfølge at ei på 18 år har blitt mobbet. Bare tanken om at en person tror noe sånt, kan kanskje fortelle litt om hvordan det er å være ungdom i 2018? Ikke vet jeg, men for å svare spørsmålet til vedkommende; ja, jeg har blitt mobbet. Men, spørsmål fra meg; hvem har vel ikke det? Hvem har vel ikke blitt mobbet fysisk eller psykisk i oppveksten? Hvem har ikke enten blitt krenket, trakkasert eller undertrykket over lengre tid? Ikke vet jeg, men jeg vet det skjer overalt, jeg vet det skjer under forskjellige omstendigheter og at det finnes forskjellige måter å bli mobbet på. Mobbing skjer faktisk ikke kun gjennom vold og fysisk angrep, for psykisk mobbing finnes også; selv om det er vanskeligere å legge merke til. Mobbing psykisk kan være for eksempel gjennom noe så enkelt som blikking, eller baksnakking og utestenging. Så enkelt kan det være, og som kontrast til det; vanskelig å legge merke til. 

Men, til denne personen som lurer på om jeg- en helt vanlig 18år gammel jente, har blitt mobbet. Mitt svar; Jeg tenker at alle har gått igjennom psykisk mobbing. Enten om det er ved sammenheng med skolen, jobben eller hjemme tenker jeg at det faktisk er vanlig blant mennesker å utestenge noen og ta vare på deres nærmeste. Og akkurat det, er utrolig trist for vi vet alle at det ikke bør være sånn- og vi vet at det ikke er helt riktig- men sånn er det. Og grunnen til at det ikke er veldig lett å legge merke til akkurat det med denne psykiske mobbingen, er at det ikke engang trengs ord for å bli utsatt for denne type mobbing. Og ikke misforstå meg, psykisk mobbing er minst like ille som fysisk mobbing. -Enda verre er en kombinasjon. 

Det er ikke lett å forstå når folk faktisk føler seg utestengt/ trakkasert; for vi leser jo ikke akkurat tankene til hverandre heller. - og det er akkurat det som er problemet. Vi blir gjennom hele oppveksten fortalt at vi må si ifra, si ifra, si ifra om noen er stygge mot hver og en, men hva med å heller bli oppdratt til å kunne prate med alle slags mennesker og bli kjent med nye? Hva med å kunne si hei, kunne følge med en konversasjon med enten et menneske du akkurat har møtt, eller bare med en bekjent du kanskje ikke har snakket så mye med? Det skal faktisk ikke mer til enn at du møter en villt fremmed person på bussen, trikken eller på toget som setter seg ved siden av deg og begynner å prate. Det er vel ingen fare å bare bli kjent med nye mennesker er det vel? Men slik er jo ikke alle, og det er det som er feilen. Vi nordmenn for eksempel, er svært redde for å bli kjent med nye mennesker som vi ikke har felles venner med. Vi unngår blant annet å sitte ved siden av dem på kollektivtransport, vi unngår å si mer enn et par ord om en villt fremmed person kommer bort og stiller spørsmål og vi unngår blikkontakt og er veldig sjenerte når vi håndhilser på en ny person. Det beste er jo å prøve å være åpen, for nye folk. Ingen ting er bedre enn det, og det kan faktisk trenes på- man må bare bestemme seg for å gjøre noe med det.




 

                                       

Selvfølgelig tok jeg meg turen ut, til slutt. ENDELIG! Jeg har faktisk, i flere måneder ønsket å hatt tid til å stå på ski igjen. For, det er faktisk flere år siden jeg sist tok meg tid til det så jeg har virkelig savnet å stå på ski. Heldigvis slapp jeg å gå alene- Mathias ble med, og jeg kunne ikke vært mer glad for det. Ikke bare på grunn av selve skigåingen, men den koselige stemningen rundt. Jeg elsker jo egentlig å stå på ski, men jeg merket godt at det var en stund siden sist, og at jeg nesten må "bli flink igjen". For, egentlig er jeg ganske god på å stå på ski, jeg var det ihvertfall for et par år siden... Uansett, dette var vår lørdags-ettermiddag, og senere dro vi på slippfest til russegruppa hans i Drammen, noe som også var stemningsfullt og koselig! Kan vel konkludere med at den dagen var kontrastrik- først en rolig morgen og ettermiddag- senere litt mer fest og farting rundt. 

På lørdag var det faktisk ikke så kaldt som det har vært de siste dagene nå. Det var kaldt ja, men opp i mot 10- var det ikke da. Vi hadde håpet på litt bedre vær- kanskje litt sol og krammere snø, men klagde gjorde vi ikke- fordi det var faktisk ganske digg å komme seg litt ut og gjøre noe man ikke gjør til vanlig. Jeg har faktisk tvunget meg selv til å stå på ski denne uken, da jeg satt dem igjen ute for å minne meg selv på at jeg bør komme meg litt ut for å bevege meg litt igjen ettersom jeg er på bedringens vei. Det er faktisk sunt å bevege seg igjen etter man har vært syk så lenge, og ikke bare det- men det er utrolig deilig å føle seg frisk og fri igjen.




                           

10 februar. Jeg kan ta hånda på hjertet og si jeg begynner å bli lei av snøen nå, kulden, tykke og varme klær og alt kaos været medbringer. Det var greit når snøen kom, fordi da var den savnet, men akkurat nå så er den hverken savnet eller velkommen. Jeg ser stort frem til sommeren og varmt vær, selv om Norge ikke har sommervær som er så mye til å skryte av, er det isåfall bedre enn dette været. Ja, det er pent å sitte inne og se ut på det vakre været landet vårt har, men er ikke alltid like innafor å oppleve det. Snø kan være både fint og vakkert, men sånn som idag når jeg hadde tenkt til å stå opp tidlig for å gå ut på ski og det nesten så ut til å være snøstorm da jeg var på vei til å blåse bort- holdt jeg meg like så godt inne idag. Har faktisk ikke vært ute av døren siden i dag tidlig, og det er like greit. Det betyr at dagen blir tilbrakt på jenterommet, med netflix, cola og godis. Sånn typis lørdagskveld, I guess!

I morgen tenker jeg meg en tur ut- uansett vær og vind. Fordi jeg SKAL ut på ski, da det er så mange år siden jeg gjorde det. Jeg har liksom aldri fått satt opp tid til skiturer, selv om jeg flere ganger har tenkt tanken. Og i tillegg til at jeg har vært syk i det siste, så har det liksom ikke passet helt. Og ikke bare det, men er ikke alltid det er noen som kan være med ut heller, da det er rimelig kjedelig å stå på ski alene. Jeg bor egentlig veldig godt til turmuligheter året rundt, men tar meg aldri turen ut. Derfor har jeg tenkt til å forandre litt på dette, sette opp dette på min bucketlist!




                                                             

Føler månedene går så utrolig fort, men nåtiden går sakte. Gir det mening? Føler det var som i går jeg startet dette skoleåret, og var så spent at jeg trodde jeg skulle besvime flere ganger. Men, her er jeg jo. Lever fortsatt, -og like hel! Jeg stresser så fælt med å få unnagjort alt før eksamener og skoleslutt, at jeg til tider ikke vet hvor hen jeg skal gjøre av meg. Skal jeg begynne og jobbe til høsten? Skal jeg studere videre? Eller skal jeg bare sitte her og vente på at det kommer noe spennende til meg. Sistnevnte er nok ingen god løsning. -En kan jo ikke forvente at mulighetene kommer, en må gjøre rede for de. Uansett, så håper jeg at jeg finner ut av hva som er best for meg. Og akkurat som slik situasjonen er nå, er ikke jeg motivert til å gå mer skole til høsten. Samtidig kan jeg ikke se for meg et friår ute i jobb, deretter gå tilbake til senere studier. Dere vet følelsen av å stå fastbundet på et punkt i livet? Det punktet, og det stadiet. Jeg må finne ut av hva jeg vil, og hva som er best for meg

Jeg tenker sånn, at det skal være vanskelig å finne ut av hva man skal gjøre. At det skal være vanskelig å finne ut av hva man vil bli, hvor man vil være og ikke minst hvem man vil tilbringe tiden med. Livet er fullt av vanskelig valg som må tas. Uansett hva man velger i, får tiden vise hva som var rett, eller hva som var galt. Er ikke alle valg man står bestemt på, og her ser det ut som jeg må ta et virkelig vanskelig valg. For, selv med en masse muligheter og sjanser er det vanskelig- selv for den bestemte personen jeg er. Ingen av oss skal tenke tanken om at noen skal ta de vanskelige valgene for oss. Om noen står i veien for det du har mest lyst til her i livet, er ikke yrket eller livsstilen du bør droppe- det er de

På en annen side, er det tanken "hva om jeg velger feil?"..-Setningen som virkelig står som et stort dilemma. For, hva om jeg kaster bort livet mitt på å lære meg eller prøve ut noe jeg virkelig ikke viser meg for å interessere meg for, og hva om jeg senere angrer på noe jeg skulle ønsket på at jeg begynte med tidligere? Og det er akkurat dette, som gjør at tiden føles sakte- men fort. Akkurat nå går tiden sakte, men når man ser tilbake i tid- går det faktisk ganske raskt fremover. Plutselig står man der, enten foran døren til videre utdanning- eller døren til jobb.

__________________________________________________________________________________________________________________________________




I dag har min kjære mamma bursdag! Gratulerer så mye med dagen til verdens beste mamma ♥♥ Du er helt fantastisk, og jeg er veldig glad i deg. Håper du får en fin dag og feiring, selv om jeg ikke får feiret den med deg.. Vi får ta det igjen når jeg kommer hjem!! ♥

                                                                              Dagen er din og jeg ønsker deg alt godt.

                                                               

                                              
                          

                                                                           Håper din dag blir like god som det du er!

                                                                                           Du fortjener det beste. ♥ 

                                                                                          HIPP HIPP HURRA  ♥ ♥ ♥ 
                                                                          




 

                                                                      
                                                                         #NoMakeup

                                                                   

______________________________________________________________________________________________________________________________

                                                                                      Lunchen min idag;

 

____________________

 

                                                                                                    Dette var basically outfiten min idag på stranden;

                                                             

                                                                      Bortsett fra ansiktsmasken da, for den tok jeg for ti minutter siden!   

                    ____               

Nei, man kan ikke klage! I dag sto jeg rett opp og gikk ned på stranden og solte meg, spiste frokost, badet og koste meg. Jeg nyter virkelig denne ferien på det sterkeste og skulle ønske at denne ferien aldri tar slutt, men dessverre er det bare 8 dager igjen til vi reiser tilbake til kalde Norge. Vel, den tid, den sorg! 

Senere i dag skal jeg slappe av nå i et par timer, fikse meg og så dra ut for å spise god mat igjen. Maten her er virkelig til å anbefale altså! Jeg spiser meg stappmett på nydelig mat hver eneste dag, og får aldri nok. Jeg er så heldig! ♥♥




                                 

                                                                            I'm in love with your body

                               

                                                                                                                    ♥♥♥

                                                              Har fått denne på hjernen altså;      https://www.youtube.com/watch?v=T6zAyhFWI4Q




 Åhh, det er så nydelig her! Dagen i dag startet med en tur ned på stranden hvor vi badet og solte oss, spiste frokost og drakk cola. Det skal sies at jeg virkelig har savnet varmt vær og sommertemperatur, bading, soling, strand og lette klær. Jeg pleier egentlig å bruke lette klær hele året, men når man kan bruke lettere klær og uten å fryse er det virkelig innafor. Det som også er litt greit, er at det ikke er altfor mange folk her- ikke misforstå meg, fordi jeg liker mennesker- men det er deilig at vi kan gå litt fritt rundt uten at vi havner i store folkemengder.                                 

 

          

            
 

                                                                                                                  ❤❤❤

             

 

             




                              

 

                              

Første morgenen i Tyrkia var helt fantastisk å våkne til, selv med litt hodepine etter i går. Det ble litt sent i går så det ble ikke noe oppdatering, i tillegg hadde jeg tatt med meg kameraet mitt, men ikke kortet til kameraet fordi det hadde jeg glemt igjen i pcen. Typisk meg, med andre ord. Vi har det utrolig bra her, sola skinner, det er god mat&drikke og folk er veldig hyggelige her! 

Akkurat nå driver jeg og fikser meg. Her sitter jeg og sminker meg, blogger, spiser pommes frites og drikker sur fisk-en god kombinasjon med andre ord! Jeg har fått helt dilla på sur fisk etter for et par helger siden når jeg fikk det servert hos et vennepar av meg og Fredrik. Mmmmh!!




Den perfekte tirsdagen! Dagen i dag startet med en fire timers tentamen-økt, deretter dro jeg på en liten shoppingtur for å kjøpe det siste jeg trenger før Tyrkiaturen. Jeg fant noen kule topper jeg skal vise dere senere! Til de av dere som som stusser over mitt utsagn "yeey, tentamen"- så må jeg nok tilføye at jeg eeeelsker skriveøkter! Jeg er av typen som kan sitte i timevis og skrive, skrive og skrive helt til jeg blir bedt om å stoppe. Gir du meg et tema, så kan jeg skrive til jeg blir blå i trynet, haha! 😂

 Senere dro jeg til Fredrik, og ventet litt før jeg skulle ha negltime hos en venninne (som forresten er utrolig flink med det hun driver med!) Håper hun ser dette ♥♥ Det tok ca en time å fikse de, og jeg er utrolig fornøyd!

 

                                 

                                                       Fargen er en av mine favoritter, og jeg mener å huske at det var farge 0000, men ikke slakt meg om det er feil!

                                 

Dette blir da andre gangen jeg har gelènegler, og jeg må si at jeg virkelig digger det! Så lenge jeg kan huske har jeg vært avhengig av neglebiting, hatt innskrumpet negler og rett og slett ikke hatt samme mulighetene som folk med lange negler har. Jeg husker forrige gang jeg hadde fått fikset de, begynte jeg å miste dem etter 2/3 uker og da var jeg veldig flink til å la være å bite på dem, men etter hvert så begynte jeg å bite på bare èn, og da gikk det rett vest og det var på'n igjen med biting og innskrumpede negler, uff! Jeg ser virkelig opp til de av dere som klarer å spare, for det klarer ikke jeg! ♥♥♥
 




For et par dager siden hadde jeg og en venninne en presentasjon om linjen vi går på. Vi går blomsterdekoratørlinjen på Lier videregående. Jeg har ikke vært veldig åpen om hvor jeg går på skole, da jeg ikke er veldig glad i å "skryte" eller å skrive så veldig mye om linjen. Hvorfor? Jo, fordi det føltes veldig ofte ganske tabu å gå på yrkesskole, for man føler ofte at man blir sett ned på fordi man velger å gå på en skole der man ikke trenger så høye karakterer, der det ikke er vanskelig å komme inn, og der årslønna ikke er like høy som for eksempel hvis man velger å gå studiespesialisering og bli advokat? Hvis dere skjønner. Men nå, gir jeg litt blaffen. Jeg skal være stolt av yrket mitt, og valgene jeg tar. Dette er noe jeg egentlig har fått inn med t-skje siden jeg var liten, men ikke har klart å skrive til dere før nå. For, hver gang jeg møter nye folk, og de spørr hva jeg driver med, tar det lang tid før jeg svarer og faktisk er stolt av det. Etter jeg forteller hva jeg driver med, blir jeg både møtt med positive tilbakemeldinger og smil, men også rare blikk og nedlatende kommenterer som: "jaja, noen må jo bli det og", eller "ja, det er jo ikke alle som kan bli ingeniører heller". Jeg er stolt av å gå blomsterdekoratør-linjen, og jeg er stolt over av å si at jeg jobber for å drive med verdens vakreste yrke!

 

                                               

 

                                                


 




Hei! ♥Jeg er så heldig, for om en uke skal jeg til London med mamma og søstra mi. Imens jeg var i Tyrkia med Fredrik og familien hans, fikk jeg melding av mamma om at vi kanskje skulle på jentetur til London når jeg kom hjem, men at det ikke var helt sikkert på om vi fikk tid til det før skolen starter. Men jo, det får vi til, og om litt over en uke, reiser vi. Vi skal bo på et hotell som heter Royal Eagle Hotell, som ikke er så langt unna oxford-streeet. Jeg gleder meg sinnsykt til å tilbringe et par dager der, shoppe, spise god mat og bare slappe av. Elsker å reise til nye steder, utforske og se nye ting. Og for første gang, skal jeg til England ♥♥♥ 

                     
                          

 

                          

                                       Bilder; google.com       

                          




(Beste overskriften noensinne) Hei! Da sitter jeg og søstra mi og venter på bilen som skal kjøre oss til Skottevik i Kristiansand hvor vi skal på leir med fpU. Her skal jeg være i fire dager på fpU-leir, noe som betyr at jeg ikke kommer til å ha nett, og blir borte fra bloggen i et par dager. Det blir egentlig litt deilig å logge av sosiale medier et par dager, og bare koble av helt. Jeg vet at jeg kommer til å føle meg litt "tom" når jeg ikke blogger disse dagene, derfor skal jeg ta med meg kameraet mitt, slik at jeg kan blogge om hva jeg har gjort når jeg kommer hjem igjen på søndag. Akkurat nå kjenner jeg at jeg er litt kvalm allerede. Jeg hater å stå opp tidlig, og i tillegg til at jeg har sovet for lite i natt , som gjør at  jeg blir så grinete og uvel. Jeg skal sitte i bil i tre timer, så om det er noen som har tips til hva jeg kan gjøre imens, så kommentèr gjerne i kommentarfeltet. Tips mottas med et stort takk!

  

                          

                                                                                                    




Hei dere ❤ Med en gang jeg sto opp i dag dro jeg og søsteren min Rebecca en liten tur til Liertoppen for å kjøpe inn det lille ekstra vi trengte til fpU-leieren vi skal til på torsdag. Som sagt på det forrige innlegget, skal vi ha en "America"-kveld, og en "hawaii"-kveld, som betyr at vi måtte finne antrekk til det. Det var faktisk ikke lett å finne riktige antrekk, og ihvertfall ikke når det ikke var en eneste klesbutikk på hele Liertoppen som hadde klesplagg med det amerikanske flagget på, BORTSETT FRA bikbok! Jeg og Rebecca gikk fra butikk til butikk, letet etter klær og spurte om de hadde det, men fant det ikke, så vi hadde gitt opp. Derfor gikk vi til bikbok fordi Rebecca hadde et gavekort hun ville bruke opp. Jeg tenkte det ble for dumt å bare gi opp letingen, så jeg gikk til damen i kassa og spurte pent om hun hadde noen kles-plagg med flagget, og ja, det hadde de. Endelig, tenkte jeg. For en lettelse. Så, vi fikk tak i det vi skulle ha, og tok bussen hjem. Her sitter jeg med pc, tallerken og en boks tyrkisk pepper og slapper av. Senere skal jeg pakke resten, og i morgen skal jeg mest sannsynlig slappe av helt før vi drar på torsdag. Dette blir bra! ❤❤❤


 

                                            

 

                                            



 




Jeg tenker mye i gjennom ting før jeg bestemmer meg for å følge strømmen, slik som jeg mener de fleste ungdommer gjør angående fraværsgrensa  som Torbjørn Røe Isaksen innførte. Jeg må, dessverre, skuffe dere og si at jeg er enig med han om 10% fraværsgrensa. Ordningen innebærer at elever som har et høyere udokumentert fravær enn ti prosent i et fag, ikke får halvårskarakter eller standpunktkarakter.​ Og før dere, på noen som helst måte kritiserer eller hater på det jeg skriver nå, les godt i gjennom mine tanker og meninger angående dette. 

 

                                                     

Hvorfor vi går på skole

Vi går på skole for å få oss en utdannelse og en jobb vi trives med. Vi kjemper for vår egen fremtid, og den fremtiden er det DU som elev som har ansvar for. Skolen er en opplæring til arbeidslivet der du må møte opp på morgenen til riktig tid, og fullføre de forventede arbeidsoppgavene du får. Og hvis du ikke fullfører, skaper det negative konsekvenser. Hvorfor? Jo, fordi din sjef, lærer eller annen ansvarlig bestemmer, nettopp for at DU skal klare å fullføre skolen, og at DU skal komme deg på skolen eller jobben i den nærmeste fremtid på best mulig måte. I tillegg er det vanlig folkeskikk og respekt å møte opp tidsnok. Og ja, regler er strenge, men regler er regler. Om man ikke strammer inn disse reglene, vil ikke folk innse hvor viktig det er å møte opp til riktig tid og til riktig sted i fremtiden. Uansett hvilken jobb du har, og hvor, er jobben din avhengig av at du kommer til riktig tid. Grunnen til det, er jo at det er satt opp fast, hvor lenge du skal jobbe eller hvor mange timer du skal få med deg hver og en av fagene på skolen. Jeg vet hvor vanskelig det er å slite psykisk. Jeg er der selv, og har vært der så lenge jeg kan huske. Jeg vet hvor jævlig det er å stå opp og dra til et sted som gjør at du ikke føler deg bra. Kanskje du blir mobbet, eller kanskje du blir trakassert, kanskje du sliter med konsentrasjons-vasker eller andre lidelser som gjør at du som elev ikke klarer  å sitte i det klasserommet, time etter time og få oppgaver om ting du skal gjøre. Før i tiden var du på skolen til riktig tid, fikk oppgaver, gjorde de og leverte. Dersom du ikke fullførte, var det over og ut med deg som elev. Du var ikke velkommen til en skole der du ikke møtte opp eller fullførte noe, hvorfor? Fordi ingen lærer var interessert i å prøve å lære en elev som virket uinteressert i skolen, noen ting som helst. 

              Hva jeg tror norske skoler trenger

Det er vanskelig å finne ut hva norske skoler trenger for å lyktes 100% for absolutt alle elever. Grunnen til det er at alle har ulike behov, tanker og følelser. Vi er jo alle forskjellige. Om noen hadde noen gang spurt meg om noe jeg skulle ønske var forandret med norske skoler, hadde jeg sagt følgende; "Norske skoler trenger mer erfarne lærere som kan snakke og lytte til elever om alt mulig. Da mener jeg ikke at elever skal måtte ha plikt å fortelle og bli tvunget til å fortelle om problemene deres, men av egne valg, og med respekt til lærere, stole mer på de, enn det de gjør den dag i dag. Vi trenger lærere som er lyttere, som lytter når de ser elevene ikke har det bra, og lytte når elevene sier at de trenger noe for å jobbe bedre. Lærerne burde være flinkere til å slippe alle inn i gjengen sammen med andre, slik at de ikke føler seg utenfor. (da mener jeg ikke at lærerne er en del av "gjengen", men slutte å favoritisere elever slik at noen føler seg utestengt og andre som gull. Respekt er noe elevene burde kunne ha til lærere, for ingen elever vil lære av lærere som ikke gir respekt til elevene og elevenes behov.  I tillegg til gode lyttere og respekt, trenger vi lærere som virker engasjert i fagene sine, lærere som får oss som elever til å like fagene vi blir opplært."

Ingen lærere vil lære bort et fag til elever som ikke stiller opp på skolen, men ingen elever har lyst til å møte opp et sted der de ikke føler seg velkomne. For alle elever liker å bli inkludert, og alle elever vil ha likestilling. Jeg har en god og varm følelse inni meg nå, nettopp fordi jeg endelig har fått dette ut av hodet mitt. Endelig har jeg klart å få formulert dette på en helt OK måte. Beklager om jeg påvirket noen, eller om noen ble sinte på grunn av mine påstander, men sånn er livet. Det er alltid noen som hater for meninger til folk, og det er alltid noen som vrir på ting. 




Cornelia Tansøy




Hei og velkommen til min blogg! Mitt navn er Cornelia Tansøy, jeg er ei 18 år gammel jente fra Lier. Her inne skriver jeg om hverdagen min. Følg meg gjerne!



ARKIV


· Mars 2018 · Februar 2018 · April 2017 · Mars 2017 · November 2016 · August 2016 · April 2016


KATEGORIER


· Blogg · Hverdag · Politikk- Mine meninger · TURKEY

LINKER


· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN

corna.blogg.no




Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.