hits






 

                                               

Men kjre vene, fr du ikke noensinne lyst til bare kaste noe, liksom hardt i bakken til det knuser? Skrike s hyt at du sprekker eller lpe s mye at du er nr enden?

...Spurte hun nysgjerrig der hun satt i noe av det styggeste jeg har sett av en stol. Neida, den var bare gammel. Og endel knirkete, og kanskje litt fallferdig. Blikket hennes ga mer enn kun et sprsml, og fr svaret i det heletatt kunne besvares, mtte det tenktes grunndig igjennom om det faktisk var snn. Rettelse- om det faktisk er snn.  Samtidig som sannheten ikke mtte komme for brtt p. Ville jo ikke akkurat skremme. Var jo klart ingen hensikt i sjokkere, eller virke overdrivende. Men akkurat n, fles det som en overdrivelse- da virkeligheten av alt ikke engang virker virkelig for en selv. Nr det kjennes som at alt skal rase sammen, og at stormen virkelig omfatter en, snn p ordentlig, da er det klart noe knusbart skulle vrt til stede, en plass man bde kan lpe og skrike til og under et tak gjemme seg bort ved. 

S imens man sitter der og funderer p hva man skal svare, gjr man heller noe uventet. Rett etter en liten slurk fra colaflasken man har sittet og skrudd opp og igjen i flere timer. Liksom, sittet der og gnagd p den igjennom hele samtalen. Ja hva tror du da? Liksom, hva hadde du gjort?. Stakkars dame, der ble det jo gjort. Sjokket i ynene hennes gjorde det vanskelig svelge ordene skikkelig, og i det heletatt puste. 

Kroppen synker sammen, skuldrene heves, ryggen krommes og nervene kjennest ut som de skal sprekke hvert sekund. Men selvflgelig, kommer det til svar at det er en opplevelse og en fortid som ikke er en del av henne. Typ Hvordan skal jeg vite det?. Ikke vet jeg. 

S imens man opprettholder den intense avhengigheten av den skalte livsfarlige drikken, opprettholder og fortsetter deleggelsen av tennene, helsa og alt den medbringer, fltes det jo som at det er det som hjelper. Alle har vel sin avhengighet som fungerer p hver sin mte. Og nei, det er ikke mye positivt i det, men det er heller ikke mindre negativt i det. Vi kommer vel oss p beina igjen.

Jeg har vel egentlig aldri sett p knusing, lping eller skriking som en alternativ utvei. Hva hjelper n det? Du kan ikke lpe fra det som er vondt, du fr ikke ordnet opp i noe ved knuse noe og du fr forsvidt ikke pndd annet enn en steintett hals ved skrike, s neitakk jeg overlever nok.

                                                             




 Det er omtrent 3 uker igjen n, s starter faktisk russetiden, snn p ordentlig. Og med det, har vi akkurat hatt slipp. Vi gikk fra dekknavnet Psychedelics,- til Censored 2018, og kunne ikke vrt mer fornyd! Det merkes en veldig god stemning blant russen n, da det ikke er lenge til feiringen, festingen og rullingen begynner. Jeg er gladere n enn p veldig lenge, og ser virkelig frem til de neste ukene- med unntak av alt som har med eksamner og forberedelser gjre selvflgelig. Vi har faktisk morsommere ting holde p de neste ukene n, og akkurat det er jeg heldig og takknemlig for f vre en del av oppleve. Russetiden har vi jo kun en gang, og den skal virkelig nytes. Men ikke misforst meg, skolen er jo like viktig uansett! Men akkurat n, er det helt greit se frem til slippes seg litt ls, vre litt gyale, feire at- 13 rs-skolegang er over, og akkurat det fles dritbra. De 13 rene fles ut som har gtt ganske fort, men etter vrt som man setter seg ned og tenker p minner, kanskje finner frem bilder og prater om steder og klasser man har hatt opp igjennom rene, faller det likevel fort frem at tiden gr med rene. Og med det, finner man ogs ut hvor mye man faktisk har gtt igjennom, lrt, erfart- og kanskje ikke. Tiden gr med rene, n er jeg her, mon tro hvor og hva jeg er om et r! 17 mai 2018 blir det merkeligste mai-ret for meg noen sinne, p selveste nasjonaldagen blir ikke bunaden engang funnet frem, men blir hengende i skapet. Istedet for mtte st opp flere timer fr tog og feiring for stryke skjorter, ta p seg bunad og pynt, blir det heller rulling og feiring p stedet!

 

                                          

                                           

                                            

                                           

20 april er da jeg begynner g med russedressen min. Og for de av dere som lurer p det; er jeg blruss. Hovedgrunnen til at jeg starter g med dressen da, er at Drammensvisninga foregr da og det er akkurat der bussene vises frem! Blant bussene, er vr buss- og vi gleder oss virkelig til vise den frem! Ikke nok med det, men jeg gleder meg litt til kikke litt p de andre bussene, hvordan de har valgt designe sin buss, hva slags kule og smarte lsninger de har, og kanskje best av alt, bli kjent med flere! Det aller beste blir nok ha det gy, og f den frste smakebiten p hvordan russetiden blir. Jeg gleder meg kjempemasse, og er virkelig forberedt p ha tidenes beste mneder fremover. Blant annet p Drammensvisninga er det meldt 600 stk som kommer, blant dem kan vel vre deg. Ses vi?!




God morgen fra meg!!♥♥ Akkurat n i dette yeblikket sitter jeg og venter p timen som starter, da vi er s heldige (!!!) som starter 10 hver torsdag. Det er forsvidt ganske greit, i og med at man kanskje rekker vre litt mer opplagt til timen enn til vanlig. Jeg ihvertfall digger det, selv om jeg ikke utnytter det til noe annet enn skolearbeid eller blogging (som n, hehe). Jeg liker mye bedre bli ferdig med lekser og skolearbeidet til de timene jeg har- fr de har startet. Da kan jeg lett komme til timene og vite AKKURAT hva vi skal ha om, hva det innebrer- samtidig lre litt ekstra mer. Enkelt, og greit!

 

                                      

_________________________________________________________________________________________________________________________________For ei dry mned siden, fikk jeg en kommentar av ei som s gjerne ville vite om jeg hadde blitt mobbet, og om jeg kunne skrive et innlegg om mobbing. Det er merkelig hvordan det virker som en selvflge for vedkommende at jeg, en helt vanlig jente, har blitt mobbet eller gtt igjennom mobbing. Ut ifra navnet til personen, er ikke personen en kjenning og jeg har prvd ske opp IP-adressen og kommet til en plass hvor jeg ikke kjenner en med dette navnet. Det jeg legger merke til med snne sprsml, er ikke kun det at folk er s interesserte i vite den slags informasjon- men som sagt det at det kommer som en selvflge at ei p 18 r har blitt mobbet. Bare tanken om at en person tror noe snt, kan kanskje fortelle litt om hvordan det er vre ungdom i 2018? Ikke vet jeg, men for svare sprsmlet til vedkommende; ja, jeg har blitt mobbet. Men, sprsml fra meg; hvem har vel ikke det? Hvem har vel ikke blitt mobbet fysisk eller psykisk i oppveksten? Hvem har ikke enten blitt krenket, trakkasert eller undertrykket over lengre tid? Ikke vet jeg, men jeg vet det skjer overalt, jeg vet det skjer under forskjellige omstendigheter og at det finnes forskjellige mter bli mobbet p. Mobbing skjer faktisk ikke kun gjennom vold og fysisk angrep, for psykisk mobbing finnes ogs; selv om det er vanskeligere legge merke til. Mobbing psykisk kan vre for eksempel gjennom noe s enkelt som blikking, eller baksnakking og utestenging. S enkelt kan det vre, og som kontrast til det; vanskelig legge merke til. 

Men, til denne personen som lurer p om jeg- en helt vanlig 18r gammel jente, har blitt mobbet. Mitt svar; Jeg tenker at alle har gtt igjennom psykisk mobbing. Enten om det er ved sammenheng med skolen, jobben eller hjemme tenker jeg at det faktisk er vanlig blant mennesker utestenge noen og ta vare p deres nrmeste. Og akkurat det, er utrolig trist for vi vet alle at det ikke br vre snn- og vi vet at det ikke er helt riktig- men snn er det. Og grunnen til at det ikke er veldig lett legge merke til akkurat det med denne psykiske mobbingen, er at det ikke engang trengs ord for bli utsatt for denne type mobbing. Og ikke misforst meg, psykisk mobbing er minst like ille som fysisk mobbing. -Enda verre er en kombinasjon. 

Det er ikke lett forst nr folk faktisk fler seg utestengt/ trakkasert; for vi leser jo ikke akkurat tankene til hverandre heller. - og det er akkurat det som er problemet. Vi blir gjennom hele oppveksten fortalt at vi m si ifra, si ifra, si ifra om noen er stygge mot hver og en, men hva med heller bli oppdratt til kunne prate med alle slags mennesker og bli kjent med nye? Hva med kunne si hei, kunne flge med en konversasjon med enten et menneske du akkurat har mtt, eller bare med en bekjent du kanskje ikke har snakket s mye med? Det skal faktisk ikke mer til enn at du mter en villt fremmed person p bussen, trikken eller p toget som setter seg ved siden av deg og begynner prate. Det er vel ingen fare bare bli kjent med nye mennesker er det vel? Men slik er jo ikke alle, og det er det som er feilen. Vi nordmenn for eksempel, er svrt redde for bli kjent med nye mennesker som vi ikke har felles venner med. Vi unngr blant annet sitte ved siden av dem p kollektivtransport, vi unngr si mer enn et par ord om en villt fremmed person kommer bort og stiller sprsml og vi unngr blikkontakt og er veldig sjenerte nr vi hndhilser p en ny person. Det beste er jo prve vre pen, for nye folk. Ingen ting er bedre enn det, og det kan faktisk trenes p- man m bare bestemme seg for gjre noe med det.




 

                                       

Selvflgelig tok jeg meg turen ut, til slutt. ENDELIG! Jeg har faktisk, i flere mneder nsket hatt tid til st p ski igjen. For, det er faktisk flere r siden jeg sist tok meg tid til det s jeg har virkelig savnet st p ski. Heldigvis slapp jeg g alene- Mathias ble med, og jeg kunne ikke vrt mer glad for det. Ikke bare p grunn av selve skigingen, men den koselige stemningen rundt. Jeg elsker jo egentlig st p ski, men jeg merket godt at det var en stund siden sist, og at jeg nesten m "bli flink igjen". For, egentlig er jeg ganske god p st p ski, jeg var det ihvertfall for et par r siden... Uansett, dette var vr lrdags-ettermiddag, og senere dro vi p slippfest til russegruppa hans i Drammen, noe som ogs var stemningsfullt og koselig! Kan vel konkludere med at den dagen var kontrastrik- frst en rolig morgen og ettermiddag- senere litt mer fest og farting rundt. 

P lrdag var det faktisk ikke s kaldt som det har vrt de siste dagene n. Det var kaldt ja, men opp i mot 10- var det ikke da. Vi hadde hpet p litt bedre vr- kanskje litt sol og krammere sn, men klagde gjorde vi ikke- fordi det var faktisk ganske digg komme seg litt ut og gjre noe man ikke gjr til vanlig. Jeg har faktisk tvunget meg selv til st p ski denne uken, da jeg satt dem igjen ute for minne meg selv p at jeg br komme meg litt ut for bevege meg litt igjen ettersom jeg er p bedringens vei. Det er faktisk sunt bevege seg igjen etter man har vrt syk s lenge, og ikke bare det- men det er utrolig deilig fle seg frisk og fri igjen.




                           

10 februar. Jeg kan ta hnda p hjertet og si jeg begynner bli lei av snen n, kulden, tykke og varme klr og alt kaos vret medbringer. Det var greit nr snen kom, fordi da var den savnet, men akkurat n s er den hverken savnet eller velkommen. Jeg ser stort frem til sommeren og varmt vr, selv om Norge ikke har sommervr som er s mye til skryte av, er det isfall bedre enn dette vret. Ja, det er pent sitte inne og se ut p det vakre vret landet vrt har, men er ikke alltid like innafor oppleve det. Sn kan vre bde fint og vakkert, men snn som idag nr jeg hadde tenkt til st opp tidlig for g ut p ski og det nesten s ut til vre snstorm da jeg var p vei til blse bort- holdt jeg meg like s godt inne idag. Har faktisk ikke vrt ute av dren siden i dag tidlig, og det er like greit. Det betyr at dagen blir tilbrakt p jenterommet, med netflix, cola og godis. Snn typis lrdagskveld, I guess!

I morgen tenker jeg meg en tur ut- uansett vr og vind. Fordi jeg SKAL ut p ski, da det er s mange r siden jeg gjorde det. Jeg har liksom aldri ftt satt opp tid til skiturer, selv om jeg flere ganger har tenkt tanken. Og i tillegg til at jeg har vrt syk i det siste, s har det liksom ikke passet helt. Og ikke bare det, men er ikke alltid det er noen som kan vre med ut heller, da det er rimelig kjedelig st p ski alene. Jeg bor egentlig veldig godt til turmuligheter ret rundt, men tar meg aldri turen ut. Derfor har jeg tenkt til forandre litt p dette, sette opp dette p min bucketlist!




                                                             

Fler mnedene gr s utrolig fort, men ntiden gr sakte. Gir det mening? Fler det var som i gr jeg startet dette skoleret, og var s spent at jeg trodde jeg skulle besvime flere ganger. Men, her er jeg jo. Lever fortsatt, -og like hel! Jeg stresser s flt med f unnagjort alt fr eksamener og skoleslutt, at jeg til tider ikke vet hvor hen jeg skal gjre av meg. Skal jeg begynne og jobbe til hsten? Skal jeg studere videre? Eller skal jeg bare sitte her og vente p at det kommer noe spennende til meg. Sistnevnte er nok ingen god lsning. -En kan jo ikke forvente at mulighetene kommer, en m gjre rede for de. Uansett, s hper jeg at jeg finner ut av hva som er best for meg. Og akkurat som slik situasjonen er n, er ikke jeg motivert til g mer skole til hsten. Samtidig kan jeg ikke se for meg et frir ute i jobb, deretter g tilbake til senere studier. Dere vet flelsen av st fastbundet p et punkt i livet? Det punktet, og det stadiet. Jeg m finne ut av hva jeg vil, og hva som er best for meg

Jeg tenker snn, at det skal vre vanskelig finne ut av hva man skal gjre. At det skal vre vanskelig finne ut av hva man vil bli, hvor man vil vre og ikke minst hvem man vil tilbringe tiden med. Livet er fullt av vanskelig valg som m tas. Uansett hva man velger i, fr tiden vise hva som var rett, eller hva som var galt. Er ikke alle valg man str bestemt p, og her ser det ut som jeg m ta et virkelig vanskelig valg. For, selv med en masse muligheter og sjanser er det vanskelig- selv for den bestemte personen jeg er. Ingen av oss skal tenke tanken om at noen skal ta de vanskelige valgene for oss. Om noen str i veien for det du har mest lyst til her i livet, er ikke yrket eller livsstilen du br droppe- det er de

P en annen side, er det tanken "hva om jeg velger feil?"..-Setningen som virkelig str som et stort dilemma. For, hva om jeg kaster bort livet mitt p lre meg eller prve ut noe jeg virkelig ikke viser meg for interessere meg for, og hva om jeg senere angrer p noe jeg skulle nsket p at jeg begynte med tidligere? Og det er akkurat dette, som gjr at tiden fles sakte- men fort. Akkurat gr tiden sakte, men nr man ser tilbake i tid- gr det faktisk ganske raskt fremover. Plutselig str man der, enten foran dren til videre utdanning- eller dren til jobb.

__________________________________________________________________________________________________________________________________




I dag har min kjre mamma bursdag! Gratulerer s mye med dagen til verdens beste mamma ♥♥ Du er helt fantastisk, og jeg er veldig glad i deg. Hper du fr en fin dag og feiring, selv om jeg ikke fr feiret den med deg.. Vi fr ta det igjen nr jeg kommer hjem!! ♥

                                                                              Dagen er din og jeg nsker deg alt godt.

                                                               

                                              
                          

                                                                           Hper din dag blir like god som det du er!

                                                                                           Du fortjener det beste. ♥ 

                                                                                          HIPP HIPP HURRA  ♥ ♥ ♥ 
                                                                          




 

                                                                      
                                                                         #NoMakeup

                                                                   

______________________________________________________________________________________________________________________________

                                                                                      Lunchen min idag;

 

____________________

 

                                                                                                    Dette var basically outfiten min idag p stranden;

                                                             

                                                                      Bortsett fra ansiktsmasken da, for den tok jeg for ti minutter siden!   

                    ____               

Nei, man kan ikke klage! I dag sto jeg rett opp og gikk ned p stranden og solte meg, spiste frokost, badet og koste meg. Jeg nyter virkelig denne ferien p det sterkeste og skulle nske at denne ferien aldri tar slutt, men dessverre er det bare 8 dager igjen til vi reiser tilbake til kalde Norge. Vel, den tid, den sorg! 

Senere i dag skal jeg slappe av n i et par timer, fikse meg og s dra ut for spise god mat igjen. Maten her er virkelig til anbefale alts! Jeg spiser meg stappmett p nydelig mat hver eneste dag, og fr aldri nok. Jeg er s heldig! ♥♥




                                 

                                                                            I'm in love with your body

                               

                                                                                                                    ♥♥♥

                                                              Har ftt denne p hjernen alts;      https://www.youtube.com/watch?v=T6zAyhFWI4Q




 hh, det er s nydelig her! Dagen i dag startet med en tur ned p stranden hvor vi badet og solte oss, spiste frokost og drakk cola. Det skal sies at jeg virkelig har savnet varmt vr og sommertemperatur, bading, soling, strand og lette klr. Jeg pleier egentlig bruke lette klr hele ret, men nr man kan bruke lettere klr og uten  fryse er det virkelig innafor. Det som ogs er litt greit, er at det ikke er altfor mange folk her- ikke misforst meg, fordi jeg liker mennesker- men det er deilig at vi kan g litt fritt rundt uten at vi havner i store folkemengder.                                 

 

          

            
 

                                                                                                                  ❤❤❤

             

 

             




                              

 

                              

Frste morgenen i Tyrkia var helt fantastisk vkne til, selv med litt hodepine etter i gr. Det ble litt sent i gr s det ble ikke noe oppdatering, i tillegg hadde jeg tatt med meg kameraet mitt, men ikke kortet til kameraet fordi det hadde jeg glemt igjen i pcen. Typisk meg, med andre ord. Vi har det utrolig bra her, sola skinner, det er god mat&drikke og folk er veldig hyggelige her! 

Akkurat n driver jeg og fikser meg. Her sitter jeg og sminker meg, blogger, spiser pommes frites og drikker sur fisk-en god kombinasjon med andre ord! Jeg har ftt helt dilla p sur fisk etter for et par helger siden nr jeg fikk det servert hos et vennepar av meg og Fredrik. Mmmmh!!




Den perfekte tirsdagen! Dagen i dag startet med en fire timers tentamen-kt, deretter dro jeg p en liten shoppingtur for kjpe det siste jeg trenger fr Tyrkiaturen. Jeg fant noen kule topper jeg skal vise dere senere! Til de av dere som som stusser over mitt utsagn "yeey, tentamen"- s m jeg nok tilfye at jeg eeeelsker skrivekter! Jeg er av typen som kan sitte i timevis og skrive, skrive og skrive helt til jeg blir bedt om stoppe. Gir du meg et tema, s kan jeg skrive til jeg blir bl i trynet, haha! 😂

 Senere dro jeg til Fredrik, og ventet litt fr jeg skulle ha negltime hos en venninne (som forresten er utrolig flink med det hun driver med!) Hper hun ser dette ♥♥ Det tok ca en time fikse de, og jeg er utrolig fornyd!

 

                                 

                                                       Fargen er en av mine favoritter, og jeg mener huske at det var farge 0000, men ikke slakt meg om det er feil!

                                 

Dette blir da andre gangen jeg har gelnegler, og jeg m si at jeg virkelig digger det! S lenge jeg kan huske har jeg vrt avhengig av neglebiting, hatt innskrumpet negler og rett og slett ikke hatt samme mulighetene som folk med lange negler har. Jeg husker forrige gang jeg hadde ftt fikset de, begynte jeg miste dem etter 2/3 uker og da var jeg veldig flink til la vre bite p dem, men etter hvert s begynte jeg bite p bare n, og da gikk det rett vest og det var p'n igjen med biting og innskrumpede negler, uff! Jeg ser virkelig opp til de av dere som klarer spare, for det klarer ikke jeg! ♥♥♥
 




For et par dager siden hadde jeg og en venninne en presentasjon om linjen vi gr p. Vi gr blomsterdekoratrlinjen p Lier videregende. Jeg har ikke vrt veldig pen om hvor jeg gr p skole, da jeg ikke er veldig glad i "skryte" eller skrive s veldig mye om linjen. Hvorfor? Jo, fordi det fltes veldig ofte ganske tabu g p yrkesskole, for man fler ofte at man blir sett ned p fordi man velger g p en skole der man ikke trenger s hye karakterer, der det ikke er vanskelig komme inn, og der rslnna ikke er like hy som for eksempel hvis man velger g studiespesialisering og bli advokat? Hvis dere skjnner. Men n, gir jeg litt blaffen. Jeg skal vre stolt av yrket mitt, og valgene jeg tar. Dette er noe jeg egentlig har ftt inn med t-skje siden jeg var liten, men ikke har klart skrive til dere fr n. For, hver gang jeg mter nye folk, og de sprr hva jeg driver med, tar det lang tid fr jeg svarer og faktisk er stolt av det. Etter jeg forteller hva jeg driver med, blir jeg bde mtt med positive tilbakemeldinger og smil, men ogs rare blikk og nedlatende kommenterer som: "jaja, noen m jo bli det og", eller "ja, det er jo ikke alle som kan bli ingenirer heller". Jeg er stolt av g blomsterdekoratr-linjen, og jeg er stolt over av si at jeg jobber for drive med verdens vakreste yrke!

 

                                               

 

                                                


 




Hei! ♥Jeg er s heldig, for om en uke skal jeg til London med mamma og sstra mi. Imens jeg var i Tyrkia med Fredrik og familien hans, fikk jeg melding av mamma om at vi kanskje skulle p jentetur til London nr jeg kom hjem, men at det ikke var helt sikkert p om vi fikk tid til det fr skolen starter. Men jo, det fr vi til, og om litt over en uke, reiser vi. Vi skal bo p et hotell som heter Royal Eagle Hotell, som ikke er s langt unna oxford-streeet. Jeg gleder meg sinnsykt til tilbringe et par dager der, shoppe, spise god mat og bare slappe av. Elsker reise til nye steder, utforske og se nye ting. Og for frste gang, skal jeg til England ♥♥♥ 

                     
                          

 

                          

                                       Bilder; google.com       

                          




(Beste overskriften noensinne) Hei! Da sitter jeg og sstra mi og venter p bilen som skal kjre oss til Skottevik i Kristiansand hvor vi skal p leir med fpU. Her skal jeg vre i fire dager p fpU-leir, noe som betyr at jeg ikke kommer til  ha nett, og blir borte fra bloggen i et par dager. Det blir egentlig litt deilig logge av sosiale medier et par dager, og bare koble av helt. Jeg vet at jeg kommer til fle meg litt "tom" nr jeg ikke blogger disse dagene, derfor skal jeg ta med meg kameraet mitt, slik at jeg kan blogge om hva jeg har gjort nr jeg kommer hjem igjen p sndag. Akkurat n kjenner jeg at jeg er litt kvalm allerede. Jeg hater st opp tidlig, og i tillegg til at jeg har sovet for lite i natt , som gjr at  jeg blir s grinete og uvel. Jeg skal sitte i bil i tre timer, s om det er noen som har tips til hva jeg kan gjre imens, s kommentr gjerne i kommentarfeltet. Tips mottas med et stort takk!

  

                          

                                                                                                    




Hei dere ❤ Med en gang jeg sto opp i dag dro jeg og ssteren min Rebecca en liten tur til Liertoppen for kjpe inn det lille ekstra vi trengte til fpU-leieren vi skal til p torsdag. Som sagt p det forrige innlegget, skal vi ha en "America"-kveld, og en "hawaii"-kveld, som betyr at vi mtte finne antrekk til det. Det var faktisk ikke lett finne riktige antrekk, og ihvertfall ikke nr det ikke var en eneste klesbutikk p hele Liertoppen som hadde klesplagg med det amerikanske flagget p, BORTSETT FRA bikbok! Jeg og Rebecca gikk fra butikk til butikk, letet etter klr og spurte om de hadde det, men fant det ikke, s vi hadde gitt opp. Derfor gikk vi til bikbok fordi Rebecca hadde et gavekort hun ville bruke opp. Jeg tenkte det ble for dumt bare gi opp letingen, s jeg gikk til damen i kassa og spurte pent om hun hadde noen kles-plagg med flagget, og ja, det hadde de. Endelig, tenkte jeg. For en lettelse. S, vi fikk tak i det vi skulle ha, og tok bussen hjem. Her sitter jeg med pc, tallerken og en boks tyrkisk pepper og slapper av. Senere skal jeg pakke resten, og i morgen skal jeg mest sannsynlig slappe av helt fr vi drar p torsdag. Dette blir bra! ❤❤❤


 

                                            

 

                                            



 




Jeg tenker mye i gjennom ting fr jeg bestemmer meg for flge strmmen, slik som jeg mener de fleste ungdommer gjr angende fravrsgrensa  som Torbjrn Re Isaksen innfrte. Jeg m, dessverre, skuffe dere og si at jeg er enig med han om 10% fravrsgrensa. Ordningen innebrer at elever som har et hyere udokumentert fravr enn ti prosent i et fag, ikke fr halvrskarakter eller standpunktkarakter.​ Og fr dere, p noen som helst mte kritiserer eller hater p det jeg skriver n, les godt i gjennom mine tanker og meninger angende dette. 

 

                                                     

Hvorfor vi gr p skole

Vi gr p skole for f oss en utdannelse og en jobb vi trives med. Vi kjemper for vr egen fremtid, og den fremtiden er det DU som elev som har ansvar for. Skolen er en opplring til arbeidslivet der du m mte opp p morgenen til riktig tid, og fullfre de forventede arbeidsoppgavene du fr. Og hvis du ikke fullfrer, skaper det negative konsekvenser. Hvorfor? Jo, fordi din sjef, lrer eller annen ansvarlig bestemmer, nettopp for at DU skal klare fullfre skolen, og at DU skal komme deg p skolen eller jobben i den nrmeste fremtid p best mulig mte. I tillegg er det vanlig folkeskikk og respekt mte opp tidsnok. Og ja, regler er strenge, men regler er regler. Om man ikke strammer inn disse reglene, vil ikke folk innse hvor viktig det er mte opp til riktig tid og til riktig sted i fremtiden. Uansett hvilken jobb du har, og hvor, er jobben din avhengig av at du kommer til riktig tid. Grunnen til det, er jo at det er satt opp fast, hvor lenge du skal jobbe eller hvor mange timer du skal f med deg hver og en av fagene p skolen. Jeg vet hvor vanskelig det er slite psykisk. Jeg er der selv, og har vrt der s lenge jeg kan huske. Jeg vet hvor jvlig det er st opp og dra til et sted som gjr at du ikke fler deg bra. Kanskje du blir mobbet, eller kanskje du blir trakassert, kanskje du sliter med konsentrasjons-vasker eller andre lidelser som gjr at du som elev ikke klarer   sitte i det klasserommet, time etter time og f oppgaver om ting du skal gjre. Fr i tiden var du p skolen til riktig tid, fikk oppgaver, gjorde de og leverte. Dersom du ikke fullfrte, var det over og ut med deg som elev. Du var ikke velkommen til en skole der du ikke mtte opp eller fullfrte noe, hvorfor? Fordi ingen lrer var interessert i prve lre en elev som virket uinteressert i skolen, noen ting som helst. 

              Hva jeg tror norske skoler trenger

Det er vanskelig finne ut hva norske skoler trenger for lyktes 100% for absolutt alle elever. Grunnen til det er at alle har ulike behov, tanker og flelser. Vi er jo alle forskjellige. Om noen hadde noen gang spurt meg om noe jeg skulle nske var forandret med norske skoler, hadde jeg sagt flgende; "Norske skoler trenger mer erfarne lrere som kan snakke og lytte til elever om alt mulig. Da mener jeg ikke at elever skal mtte ha plikt fortelle og bli tvunget til fortelle om problemene deres, men av egne valg, og med respekt til lrere, stole mer p de, enn det de gjr den dag i dag. Vi trenger lrere som er lyttere, som lytter nr de ser elevene ikke har det bra, og lytte nr elevene sier at de trenger noe for jobbe bedre. Lrerne burde vre flinkere til slippe alle inn i gjengen sammen med andre, slik at de ikke fler seg utenfor. (da mener jeg ikke at lrerne er en del av "gjengen", men slutte favoritisere elever slik at noen fler seg utestengt og andre som gull. Respekt er noe elevene burde kunne ha til lrere, for ingen elever vil lre av lrere som ikke gir respekt til elevene og elevenes behov.  I tillegg til gode lyttere og respekt, trenger vi lrere som virker engasjert i fagene sine, lrere som fr oss som elever til like fagene vi blir opplrt."

Ingen lrere vil lre bort et fag til elever som ikke stiller opp p skolen, men ingen elever har lyst til mte opp et sted der de ikke fler seg velkomne. For alle elever liker bli inkludert, og alle elever vil ha likestilling. Jeg har en god og varm flelse inni meg n, nettopp fordi jeg endelig har ftt dette ut av hodet mitt. Endelig har jeg klart f formulert dette p en helt OK mte. Beklager om jeg pvirket noen, eller om noen ble sinte p grunn av mine pstander, men snn er livet. Det er alltid noen som hater for meninger til folk, og det er alltid noen som vrir p ting. 




Cornelia Tansy




Hei og velkommen til min blogg! Mitt navn er Cornelia Tansy, jeg er ei 18 r gammel jente fra Lier. Her inne skriver jeg om hverdagen min. Flg meg gjerne!



ARKIV


Mai 2018 Mars 2018 Februar 2018 April 2017 Mars 2017 November 2016 August 2016 April 2016


KATEGORIER


Blogg Hverdag Politikk- Mine meninger TURKEY

LINKER


blogg.no F din egen blogg!

DESIGN

corna.blogg.no




Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.